Golf var en olympisk øvelse allerede i år 1900. Da ble OL arrangert i Paris, og damene spilte en turnering over 9 hull, mens herrenes turnering gikk over 36 hull. Begge turneringene var slagspillturneringer. Golf sto også på det olympiske programmet i 1904, men da fikk bare menn delta, og turneringene ble spilt som matchspill. Deretter forsvant golf fra programmet, men i 2016 var det endelig klart for golfsportens retur til de olympiske sommerlekene, og den ble et spennende arrangement, til tross for at noen av de store stjernene valgte å holde seg hjemme.
Deltakere og turneringsformat
Både damer og herrer spilte golf i Rio i 2016. Det deltok 60 menn og 60 damer. Turneringene var 72-hulls slagturneringer. Et par av de norske damene spilte ganske bra til tider, og Marianne Skarpnord lå helt i teten i begynnelsen av turneringen. Da satt nordmenn på kanten av både stoler, sofaer og hagemøbler, mens de fulgte med på store og små skjermer. Det ble ingen norske medaljer i golf denne gangen, men mange fulgte turneringen på TV og internett. På herresiden gikk gullet til britiske Justin Rose, mens svenske Henrik Stenson tok sølv, og Matt Kuchar fra USA tok bronse. På kvinnesiden ble det sørkoreanske Inbee Park som tok gullet, fulgt at Lydia Ko fra New Zealand og Shanshan Feng fra Kina. Det er allerede avgjort at golf blir OL-gren i 2020, men det er ikke bestemt om det blir slagspillturnering eller matchspill.
Angrer på at de trakk seg
Flere store stjerner holdt seg vekk fra OL, angivelig på grunn av zika-viruset, men flere av dem angrer i ettertid. Om dette får følger for golf som OL-gren er usikkert. Arrangørene vil jo alltid ha de beste utøverne i alle idretter i store mesterskap. Hvis store stjerne uteblir fra en idrett, kan det føre til at idretten blir strøket av det olympiske programmet. Men samtidig ble golfturneringen i Rio bra, og mange fulgte den på TV. Det er god markedsføring for sporten. Det lokale dyrelivet skapte et par småproblemer, men de fleste tok nok dette med godt humør.
